10/21/2010

im being taken over by the fear

Jeg fikk et spørsmål av en britisk leser her om dagen.... noe jeg velger å svare på. Det er et eller anent ved det spørsmålet som var spesielt... jeg pleier aldri å få sånne spørsmål...det er et ganske personlig, men jeg vil svare på det nå, og det blir et langt svar. Jeg har veldig mye på det halvknuste hjertet mitt.


Har du fått hjertet ditt knust noen gang? I denne moteindustrien... er det mange "heartbreakers" i bransjen?
Ja, det vil jeg absolutt si! Jeg blir ofte lei meg, og skuffet. Det er vanskelig å finne ut hvem som er de ordentlige vennene dine i denne bransjen. Det skjer mye ubehagelig, og skummelt. Jeg syns personlig denne bransjen er skummel. Men den er også veldig spennende, og morsom, og helt fantastisk. Men den er usikker.
 Jeg får hjertet mitt knust hver eneste dag. Jeg er ofte usikker og redd. Jeg er veldig redd for at de jeg kjenner i bransjen misforstår ting jeg gjør, og vrir det om til noe negativt. Jeg er redd for at jeg gjør noe dumt som jeg ikke tenker over, men kan bli oppfattet som sårende. Hvis det er noen  der ute som har følt det sånn, eller føler det sånn så kan jeg forikre dere om at jeg aldri mener det. Vær så snill og forstå det så godt som overhodet mulig. De vennene jeg har i bransjen er de jeg vil være gode venner med. Men noen er jeg usikre på at vil det samme.
Det er mange jeg ikke vet hvor jeg har i livet mitt... er de ekte venner? bruker de deg? er de hyggelige?. Jeg stiller meg selv sånne spørsmål ofte. Noen ganger tenker jeg at jeg hadde hatt et mer avslappet liv hvis jeg valgte å leve det typiske tenåringslivet. Spilt håndball, hatt masse småkjærester, vært på ungdomsklubber, sett på fotballkamper, brukt typiske jenteklær som 14-15 åringer går med, likt gutter på samme alder som meg. Men det gjør jeg altså ikke. Livet mitt er ikke et normalt 14-åring liv. Ikke i det hele tatt. Og dt er skremmende iblandt. Noen ganger kan ting bli litt for mye for en 14 åring.


Siden jeg er så ung, og driver og jobber med det jeg gjør så går jeg igjennom det samme ubehagelige som en 20+ åring. Og en 20+ åring er flinkere enn meg som er 14 til å talke ubehagelige og dumme ting. Jeg er så redd for at de som var kjempekeen på å møte og får å bli kjent med meg, tenker at jeg ikke var så kul som de trodde, og ditcher meg for de andre kule, og kjente.
Jeg tar ting veldig til meg, og ting går fort innpå meg. Jeg er veldig sårbar, og blir fort lei meg. Noen ganger blir jeg så lei meg at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Det er derfor jeg tenker at jeg aldri skulle starte å blogge. Men jeg må faktisk greie å tenke på alt det jeg har oppnådd dette halvåret. Det sjuke greier...dritfett.

Thanks Chelsea! im gonna email the answer in english in a couple of days:)

ph_lelove

3 kommentarer:

  1. Ikke ta dette feil, Maria, men jeg ble veldig glad da jeg leste dette. Ikke fordi du sier du er usikker og redd, langt ifra! Men fordi det er godt å vite at jeg ikke er den eneste som har det sånn noen ganger, og at du, som jeg ser opp til så mye, også kan ha dårlige dager innimellom.

    Du har gjort så utrolig mye bra, og det er lov å tvile, men ikke for mye. Ofte går man rundt og tror at alle de andre er så glade og flinke og selvstendige, når de egentlig bare føler akkurat det samme.
    Og tenk på all gleden du har fått ut av den bransjen du er i! Tenk hvor kjedelig livet ditt hadde vært hvis du bare var som alle andre..

    Forresten, det er helt sykt kult at du har britiske lesere! :D

    I kinda miss u

    SvarSlett
  2. ole: mordi er flaut

    SvarSlett

<3

lovers

URBAN CHAOS/ MARIA FANCYPANTS2009
URBAN CHAOS skrives av @ MARIA FANCYPANTS.
Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse.
COPYRIGHTED. ©

Blogglisten