søte fine

Istad gikk jeg innom Carlings og så en fyr som var helt lik Erlend. Samme øyne, munn, bart, klær. Han var en fargeklatt slik som Erlend. Hjertet mitt hoppa, og jeg fikk klump i halsen. Jeg sto dritlenge å bare stirra på han, og det var som om Erlend var kommet tilbake. Det føltes fint, men i samme øyeblikk så fuckings fælt. Han hadde samme hårsveis. ALT var liksom helt likt. Det var Erlend liksom. Det var alt jeg har å si idag.