DUUUMMELOMMEEEEEE

Jeg har tenkt litt i det siste. Jeg er 13 år bare, men allikevel syns jeg at jeg har oppnådd mye til å være meg, Den rare jenta med rare klær, og den som alltid har vært anderledes. Selv om jeg er utsatt for baksnakking, hvisking, og snakking om klærne mine så greier jeg å ha bein i nesa, og blåse i det (nesten). Noe som hjelper er når folk jeg ser opp til hjelper meg, og løfter meg opp når jeg er litt uti grøfta.

Folk sier jeg burde passe meg. Mine beste venninner vil ikke at jeg skal inn i motebransjen fordi de er redd for at jeg blir for påvirket av livet der. Men er ikke dette noe jeg bestemmer selv da?

Selv om jeg setter pris på at de passer på meg! Men jeg føler at jeg er på rette veien nå. Selv om jeg ikke er noen superblogger, syns jeg det er ganske morsomt at jeg blir invitert til steder, og snakker med mennesker jeg ALDRI hadde trodd jeg ville snakke med, eller være med på. Jeg liker det veldig godt. Jeg føler meg verdsatt, og jeg har håp på at jeg en dag kommer til å oppfylle drømmen min. Jeg har blitt oppdaget av noen bloggere, og et par folk i motebransjen. De har vært begeistret for meg, og tatt kontakt. (jeg tatt kontakt jeg også, men ikke på samme måten).

Jeg har også vært utsatt for mye sjalusi. Eller.. ikke mye. Men det er vanskelig å håndtere noen ganger. Er det en feil at jeg oppnår noen småting av drømmene mine? Det eneste jeg har gjort er å blogge om interessene mine, og vært meg selv. Jeg har hatt sansen for farger, og kombinasjoner av klær siden jeg var liten, selv om jeg har vært i fjortisstil-perioden, men den gikk heldigvis veldig fort over. Det var et halvt år eller mindre. Heldigvis! Takket være mamma (som jeg pleier å si; hun har KILLER klessmak) har hun fått meg ut av den forferdelige fjortistiden, og har kommet meg på riktige skinner. Jeg er på vei oppover føler jeg. Jeg liker det jeg driver med, og det jeg gjør. Jeg liker livet mitt. Jeg liker tilbakemeldingene jeg får av andre mote og kulturfolk. Men jeg må passe meg. Jeg vet det selv, og jeg trenger ikke å bli fortalt det hele tiden skjønner dere. Jeg er bare 13 år. Jeg har en interesse for mote som få 13 åringer har. Det er jeg ganske sikker på.

Hadet bra dere. Nå skal jeg drikke te, å lese Harry Potter.